Jeg ser at min gode venn Hans Petter har latt seg irritere en smule over min kronikk om lakselus og grønne oppdrettsløyver.
Les også: – Oser av selvfornøydhet
Redaktøren av IntraFish gikk enda lengre under den forrige utredningen jeg hadde omkring samme tema. Jeg velger å kalle det for redaksjonell hersketeknikk da han den gang tilla meg påstanden om at vi var så gode at vi ikke kunne bli bedre! Han måtte da motvillig dementere dette etterpå. Temaet var det samme også den gang. Mantra var triploid smolt, og alle løyvene ble tildelt fra Senja og sør, og følgelig var det ingen ting igjen til oss andre. Ja jeg ble da skuffet over at andre ble kreditert for «nye» tiltak som vi allerede hadde iverksatt.
Hans Petter har helt rett. Lusebølgen kommer sakte men sikkert nordover. Det som kan gjøre dette ekstra utfordrende er at denne lusa allerede er immun mot enkelte lusemidler. Det som fortsatt er mitt håp er at vi, hvis vi fortsetter å bruke de store avstandene vi ennå har i vårt område på en klok måte og er føre var, så skal vi kunne handtere dette også i fortsettelsen. Da tror jeg, Hans Petter, at vi er enig i at dagens lusegrense som ligger i verktøykassa til Elisabeth Aspaker er tilstrekkelig til å handtere dagens luseutfordringer, hvis disse ble etterlevd. Skal man derimot få en grense på 0.1 lus er jeg redd vi snakker om en kunstig laboratoriestatus som det ikke vil være mulig å handtere ute iden virkelige verden. Derfor er det så viktig at vi med ærlige og med realistiske midler jobber oss ut av den situasjonen vi nå er kommet opp i.
Det har alltid vært min mening at oppdrettsaktivitet må drives bærekraftig og i pakt med naturen. Og da er det selvfølgelig ikke noe unntak for Marin Harvest selv om også jeg synes en del av utspillene fra deres informasjonslobby kan være vel provoserende. Med det blir det feil hvis vi i oppdrettsnæringen ikke kan spille på lag med organisasjoner som Norske Lakseelver, Bellona og Naturvernforbundet. Sistnevnte har jeg forøvrig alltid har vært medlem av. Ja også noen av disse organisasjonene har i tillegg særinteresser å ivareta. Men felles er at vi ønsker og er avhengig av en bærekraftig natur som er i balanse. Dette er organisasjoner som vi kan dra nytte av og spille på lag med. Da er det viktig at vi er åpne slik at de ved selvsyn kan få en korrekt kunnskap om hva vi holder på med.
Klarer forresten du Hans Petter som tidligere rødgrønn politiker å finne en fornuftig forklaring på hvordan man kan gi to tillatelser til en oppdretter når intensjonen med tildelingen er fortsatt spredd oppdrettsvirksomhet, -og særlig når samme oppdretter i tillegg har fått to tillatelser ut fra andre kriterier i samme tildelingsrunde? Jeg vet jo egentlig hva du mener om dette, så jeg utfordrer da heller andre til å svare på dette spørsmålet.
Tor Nygaard
Ikke særlig selvfornøyd laksesmåbruker fra Nord-Troms
