Jeg gjør Ole Paus sine ord til mine. Gå mann – Over 700 km er tilbakelagt og jeg har endelig nådd fram til Bergen. Norges største grend, og utgangspunktet for hele konkurransen Bergen-Kirkenes 40 dager. Dvs. nådde fram gjorde jeg tidligere i dag. Nå har jeg stoppet for natten akkurat under fylkesgrensen mellom Hordaland og Sogn & Fjordane. Men den grensen er ikke så lett å se under vann.
I dag har jeg opplevd et skremmende møte med fem fæle frøkner. På vei under Askøybrua ble jeg praiet av en håndfull utspjåka laksefiskdamer med solide mengder rouge. Fra kinnene og bakover langs hele kroppssiden var de helt fiolette. De så ut som noen skikkelige troll spør du meg. Og tror du ikke de spurte om jeg ville bli med dem rundt Åsane og opp i Storelva i Arna for litt spas og moro! Damene var opplagt sprengkåte, men hallo – vi snakker tross alt februar. Ikke var de spesielt pene heller. Ganske feite, og et par av dem så rett og slett sjuke ut. Snakka rart gjorde de også. Utlendinger tror jeg.
Langt, langt der inne ligger Bolstadelva/Vosso. I sin tid kjent for å ha Norges største laks, med snittvekt på over 10 kg. Nå deltar myndighetene, oppdrettsindustrien og elveeierne i Bolstad/Vosso i en skikkelig dugnad for å få bestanden på fote igjen. Håper de lykkes. Vi snakkes.
