Det viser beregninger som iLaks har gjort.
Onsdag svarte Elisabeth Aspaker på flere spørsmål i Stortinget. Blant annet ble Aspaker utfordret til å svare på om det blir arealavgift.
-Svaret på det er at det gjøres nå en analyse når det gjelder dette med arealavgift eller ikke, eller alternative måter å sørge for at kommunene skal kunne få kompensasjon for at de er gode vertskommuner for næringen. Det trenger de. Hvis den skal vokse videre, er tilgang på areal en viktig forutsetning. Vi legger opp til at vi i den stortingsmeldingen som skal presenteres til våren, også har areal som et viktig tema, og da er det også naturlig å kvittere ut den oppfordringen som kommer fra Stortinget, hvor vi tar stilling til om vi ønsker å innføre arealavgift eller ikke, sa Aspaker.
Som det fremgår av svaret er ikke Aspaker 100 prosent klar på at det blir en avgift. I et intervju med Finansavisen balanserer Aspaker hensynet til nye oppdrettsarealer med behovet for å skattlegge bransjen ytterligere.
-Vi må se på hva kommunene får tilbake, sier Aspaker som minner om at kommunene får arbeidsplasser som gir skatteinntekter.
Ole Haugen som er leder for Kystnettverket (Nettverk fjord- og kystkommuner) sier til iLaks at han håper at Stortinget innfører en arealavgift.
-Det vil stimulere kommunene til å tilrettelegge for videre vekst for havbruksnæringen, sier Haugen, som til daglig er ordfører i Hitra kommune. Haugen peker på at mer penger i kommunekassen også vil gjøre kommunene mer attraktive. –Mer penger gjør at kommunene kan forbedre og utvide tjenestetilbudet til innbyggerne, sier han.
Nettverket ønsker seg en avgift på 17-18 øre per produsert kilo. En produksjon på 1,2 milliarder kilo (laks og ørret) vil med en slik avgift gi kommunene 214 millioner kroner.
Imidlertid er det et ønske at havbruksnæringen skal kunne vokse med fem prosent i året. I løpet av en tiårsperiode vil havbruksnæringen kunne vokse til 1,86 milliarder kilo, som med en avgift på 17 øre kiloet vil gi kommunene 332 millioner kroner i inntekter. Fem prosent årlig vekst med 1,2 milliarder kilo som utgangspunkt vil gi kystkommunene 2,69 milliarder kroner i en tiårsperiode.
Kommunene i Nordland og Hordaland vil få mest. De vil kunne få cirka 35 millioner kroner hver med dagens produksjon.
Men foreløpig svever kommunene ennå i det uvisse.
-Vi ser på fordelene og ulempene, og så kommer vi tilbake til spørsmålet, sier fiskeriministeren til Finansavisen.
Mange i havbruksnæringen har uttrykt sympati med kommunenes krav om penger, men samtidig pekes det på at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke må økes.
-Vi har noen gode år bak oss. Det er ikke sikkert at alle årene blir som disse. Produksjonskostnadene har steget klart. En del av disse stiger som følge av myndighetspålagte oppgaver. Jeg er absolutt for at vi skal legge penger igjen i lokalsamfunnene som tilrettelegger arealer, men jeg er ikke for at disse kostnadene skal legges på toppen av alle andre kostnader. Kommer det en ekstra avgift, må andre poster reduseres, sier Ken Rune Bekkeli i Salaks. Han er styremedlem i FHL-foreningen Nordnorsk Havbrukslag.
I fjor kostet det i gjennomsnitt 22,9 kroner å produsere ett kilo laks. I 2005 var kostnadene per produsert kilo lavest. Siden den gang har kostnadene steget med fem-seks kroner kiloet.
