Skilbrei mener å ha belegg for at en million oppdrettslaks rømmer hvert år, ikke 300.000, som er gjennomsnittet av rapporterte rømminger. Tallet på en million ble første gang publisert i januar i år i Risikovurdering norsk fiskeoppdrett fra Havforskningsinstituttet.
-Det er gjort noen små endringer i modellen i forbindelse med publiseringen av en artikkel i fagtidsskriftet, men ellers er det brukt samme modell, sier Ove Skilbrei til iLaks.
Artikkelen i Science beskriver et tiår med forskning på laks, der rømmingsforsøk er sentrale. Til sammen er det satt ut 64.000 merkede laksesmolt med en gjennomsnittsvekt på 230 gram. Av disse ble 0,4 prosent gjenfanget i ferskvann. I et annet forsøk ble det sluppet ut 8.000 laks i størrelse 1-7 kilo. 0,16 prosent av disse fiskene ble gjenfanget i ferskvann. Disse tallene er sammenholdt med hva som faktisk observeres av rømt laks i elvene. Deretter har forskerne stilt spørsmålet: Gitt at overlevelsen av rømt er slik som observert i forsøkene, hvor mange oppdrettslaks har da «egentlig» rømt for at man skal finne så mange rømte oppdrettslaks som man faktisk gjør? Svaret er en million fisk i året. Forskerne har kommet fram til tallet ved å bruke en «Monte Carlo»-simulering, som er et kjent statistisk verktøy.
Skilbrei peker overfor iLaks at det er noen feilkilder i materialet.
-Når det gjelder gjenfangst av postsmolt, antar vi at cirka en prosent returnerer til ferskvann, ikke 0,4 prosent. Årsaken til dette er at noe av fisken faktisk kommer tilbake uten å bli gjenfanget, mens noe av fisken blir gjenfanget, men ikke rapportert til oss. Når det gjelder forsøkene med stor fisk, er det store variasjoner. Hvis man tenker seg at det rømmer stamfisk om høsten, vil nesten all fisk finne seg en elv. Men jo mindre fisken er, og lengre unna kjønnsmodning den er, jo færre fisk vil finne seg en elv.
