Hordaland ble hardt rammet av en rekke fiskerømninger etter ekstremværet «Nina» i vinter. Hardangerfjorden var blant de områdene merket det mest. Dermed valgte arrangør av årets Hardangerfjordseminar, Norges Jeger- og Fiskerforbund, å utfordre Fiskeridirektør Liv Holmefjord på om rømningssituasjonen er ute av kontroll?
Stor gjenfangst
Holmefjord understreker innledningsvis at det er forskjeller på rapporterte hendelser og faktisk rømt fisk. Fasit etter ekstremværet «Nina» var totalt 70.000 rømte laks, hvorav 53.000 sterile, samt 69.000 rømt regnbueørret.
– Det var stor gjenfangst av rømt ørret. Ikke så rart, den holder seg mest i ro. Men også stor gjenfangst av laks, understreker Holmefjord.
Den kraftige vinterstormen ga en rekke rømninger, særlig i fjordsystemer i de indre deler av Hordaland.
– Hvorfor så mange hendelser? spør Holmefjord retorisk.
Beredskap
– Vi må ferdigstille årsaksbildet etter «Nina», før vi kan vurdere behov for endring av forskrift og standard.
– Vi har, både for egen del, men også for næringen, et behov for å diskutere beredskap. Det er næringen som har hovedansvaret for å sikre at en rømningskilde blir lukket. Det andre er gjenfangst.
Samtidig legger hun til at Fiskeridirektoratet ønsker bedre informasjonsflyt. Det har i flere runder vært hendelser med rømt fisk fra en ukjent kilde.
– Det har vi heldigvis ikke så mange tilfeller av, sier Holmefjord.
Forebyggende arbeid
– Drypprømminger av settefisk stiller krav til dobbeltsikring, herunder krav til samsvar mellom maskevidde og fiskestørrelse.
– Når det gjelder avbøtende tiltak: Det forebyggende arbeidet er det viktigste for næringen og der mest energi blir brukt i forvaltningen. Skjer det, bør en ha et godt system for å ta fisken ut før han gjør skade, sier hun og viser til gjenfangst og laksefeller.
– Så, er rømningsituasjonen ute av kontroll? Mitt svar er: Nei, men her er en jobb som må gjøres hver eneste dag, konkluderer hun.
