– Total har vi slaktet rundt 250 tonn, sier Bram Rohan til iLaks. Nederlenderen er nestkommanderende av de fem ansatte som arbeider ved Langsand Laks i Hvide Sande på Vest-Jylland.
– Hovedforskjellen sammenlignet med norsk laks er at vår laks har mindre fett. Noen kunder foretrekker det, sier han, og utdyper: – Vi tvinger dem til å svømme. Vi har fokus på fiskens helse.
Rohaan viser en tank som nærmest må kunne klassifiseres som en ventemerd. Den er full av slakteklar laks.
– I kveld skal vi slakte fisk. 13 tonn.
Han kjenner imidlertid ikke salgsprisen.
– Prisen vet ikke. Men den er sammenlignbar med prisen for annen oppdrettslaks. Så for øyeblikket er den også dårlig. Men vi har Whole Foods sertifikasjon. Det er viktig når du skal eksportere den til Amerika.
Bram Rohaan begynte i Langsand Laks i september ifjor. Han har bakgrunn fra fiskeoppdrett i Japan, av arten koi. Rundt høyre håndledd har han et plastbånd hvor det står No koi, no life. På fritiden skriver han blogg om koi, og har rundt 20.000 følgere over hele verden.
Inne i produksjonshallen på Langsand, like ved Hvide Sande sentrum, er det 14 tanker. Vannet hentes fra Ringkøbing fjorden og filtreres flere ganger før det når tankene. Dette er et av Billund Aquacultures resirkulasjonsanlegg, og ikke helt ulikt et stort smoltanlegg. Det viktigste kostnadskomponent i anlegget er kraft.
– Det dyreste er energikost, samt inntak av vann. Jeg tror det er optimalt å dele energikostnadene ved et slikt anlegg med en annen industri. Kraften i dette konseptet er at en kommer til å produsere fisken hvor den spises. Da vil dette konseptet være perfekt, poengterer Rohaan.
– Har dere hatt lakselus i anlegget?
Han stusser, som om han nesten ikke forstår spørsmålet, før han svarer: – Nei, ikke en eneste. Jeg tror ikke det er mulig å få det her ved måten vi behandler vanninntaket. Vi har heller ingen rømninger.
Han peker med det på to to store flaskehalsene for norsk oppdrettsnæring.
– Hva med forurensning da? spør han, og lar det skinne gjennom at Langsand også der scorer bra.
– De bygger landanlegg overalt nå, i Gobi-ørkenen, i Polen, Hviterussland, Russland og AKVA bygger vel en i Dubai. Grunnen til at jeg begynte å jobbe her var for å få erfaring fra verdens første anlegg. Og vi lærer noe nytt hver dag.
– Dette er kun en ett tusen tonns farm. Hvis en lager en ti eller tretti tusen tonns farm vil en ha lavere enhetskostnader og mer profitt.
– Dette er et Billund Aquaculture-system, sier han og peker på biofilteret og UV-filteret. Ved en av tankene står tre sekker med BioMar-fôr.
– Vi har skreddersydd fôr for Langsand Laks fra BioMar.
– Er det en maksimal produksjon på 1.000 tonn på dette anlegget?
– Det finner vi ut i løpet av året. Nå eksperimenterer vi en del med lys og kontroll med kjønnsmodning. Det er fortsatt et tema med landbasert lakseoppdrett. Vi bruker også denitratisering før vi sender vannet tilbake i fjorden, forteller han.
– Vi bruker omtrent to liter per sekund i vanninntak. Vi tar nitrat og fosfat fra vannet. Avfallet brukes som biogass. Så i et fellesløp kan vi kombinere dette med andre industrier. Jeg tror det er bortkastet å ikke kombinere med andre industrier, understreker Rohaan.
Erfaringene fra Langsand Laks har vekket massiv internasjonal oppsikt.
– Vi har besøkende fra hele verden. It’s crazy. Alle vil bygge landanlegg: Japan, Sverige, Sør-Afrika, ja, til og med Norge, sier Rohaan.
– Har dere noe laks å selge? spør en middelaldrende mann som plutselig står i døren ved kontorbygget. Rohaan må skuffe mannen, og heller henvise han til butikken. Dagens lakseslakt er solgt allerede.
