Flommen kan ha ødelagt for villaksen

Nyheter
941

Det mener både Norsk Institutt for vannforskning (Nina) og Rådgivende biologer i Bergen.

(DET SOM STÅR UNDER NESTE MELLOMTITTEL ER PUBLISERT DAGEN ETTER ORGINALPUBLISERINGEN)

KORRIGERTE OPPLYSNINGER
Dagen etter at denne artikkelen ble publisert, ble iLaks kontaktet av en  leser som mente at tallene for middelvannføring var feile.

Etter å ha snakket med NVE på nytt, ble dette bekreftet. iLaks hadde fått middelflom-tallene, ikke middelvannføringstallene. Flommen var derfor mye verre enn vi meldte.

De korrekte tallene er:

48.1 Sandvenvatn (Opo): 39 m3/s

50.1 Hølen (Kinso): 13 m3/s

62.5 Bulken (Vosso): 66 m3/s

72.5 Brekke bru (Flåmselvi): 18 m3/s

-Dette er beregninger eg har gjort sjølv nå, og kan avvike noko frå det NVE har oppgitt ved andre høve. Middelvannføringa varierer jo med kva for tidsperiode ein gjer berekninga for (det same gjer sjølvsagt berekningar for middelflom). Eg har ikkje tatt heile observasjonsperiodar (sjølv om det jo er fantastisk lange måleserier frå desse målestasjonane!), for eg har ikkje tatt tida til å sjekke kvaliteten på døgnverdiane. Berekningane er stort sett gjort for dei siste 30 til 50 år, ettersom kor homogene tidsseriane såg ut, skriv Ingeborg Kleivane Krøgli i en epost til iLaks. (UNDER FORTSETTER ORGINALARTIKKELEN)

REKORDER
Vannet har høljet ned over Hordaland og Sogn og Fjordane de siste dagene. Det har gitt rekordstore elever som igjen kan ha ført til at gytegroper kan ha blitt ødelagt. Det er også frykt for at ungfisk, eksempelvis fra årets klekking, kan ha blitt negativt påvirket.

-Vossovassdraget har satt ny rekord. Der har vi målt 800 kubikkmeter vann per sekund. Middelvannføring er 367. Vi har hatt målinger i vassdraget siden 1892. I Kinso, hvor vi har hatt målinger siden 1920, har vannføringen i denne flommen på det meste vært målt til 190 kubikkmeter per sekund. Middel er 85 kubikkmeter. I Opo er det målt 778 kubikkmeter vann per sekund. Middelvannførng er 297 kubikkmeter. Her har vi målt siden 1909, sier vakthavende hydrolog i NVE, Ingeborg Kleivane Krøgli til iLaks.

I Flomsdalen ble det ikke ny rekord, men nesten ny rekord. En flom i 1985 var større. I dette vassdraget ble det målt 193 kubikkmeter per sekund, mens middelvannføring er 111 kubikkmeter. I dette vassdraget har NVE målt siden 1941.

ØDELAGT?
-De store vannføringene kan få konsekvenser for villaksen. Det mest åpenbare er at gytegroper vaskes ut og egg følger med strømmen ut i havet. Hvis dette har skjedd, får det konsekvenser for villaksen, sier forskningsleder Thor Næsje i Nina til iLaks.

Bjart Are Hellen i Rådgivende biologer i Bergen er enig med Næsje. Han legger til at også ungfisk kan bli påvirket av flommen.

-En laks oppholder seg i 2-3 år i elven etter at den er klekket og er i sjøen 1-3 år etter det. Årets klekking vil dermed vise seg i fangststatistikken i 2017-2018, sier han til iLaks.

Han mener at det bør undersøkes om villaksen ble påvirket av flommen og peker på Flomsvassdraget som et vassdrag som bør undersøkes.

-Et annet poeng er at ørreten trolig er mer påvirket enn laksen. Laksen er i gytingen, men ørreten er trolig ferdig-gytt nå, sier Hellen.

VIL UNDERSØKE
Rådgiver Gry Valle hos fylkesmannen i Hordaland sier at vassdrag skal undersøkes etter flommen.

Hun peker både mot Vosso- og Opo-vassdraget. I førstnevnte arbeides det steinhardt for å berge villaksstammen.

-Jeg tror at villaksen er mindre påvirket enn ørreten. Vi skal undersøke om grusen, som laksen gyter i, ennå er på plass etter flommen, sier Valle.