Kunsten å oppdrette fisk er blitt drevet i flere hundre år i Europa. Også i Norge drev en med det. Men den høyt prisede laksen hadde en ikke fått til.
Det skortet ikke på innsatsen.
Høyt skattet fisk
Luksusfisken var et ettertraktet fiskeri. Etter fredningsloven av 1848 ble det innført sesongfredning for laksefiske i elvene for å sikre ro i gytetiden. Dette stimulerte arbeidet med kultivering og klekking av rogn.
En rekke ferskvannsarter fikk fødselshjelp. 25 klekkerier var i drift i 1874. I perioden 1855-75 ble det i alt klekket 2,6 millioner ørret, 1,5 millioner sik, 1,1 millioner røye, 0,14 millioner sjøørret og 0,13 millioner lakserogn. Det fremgår av boken «Over den leiken ville han rå» – det femte bindet i Norges fiskeri- og kysthistorie.
Det ble allerede drevet oppdrett av karpefisk og karusser ved de bedrestiltes herskapsgårder. I en artikkel fra de bergenske lyststeder i tiden rundt 1800 heter det:
For en særlig herrerett har karusser vært regnet. Ventet de gjester på Damsgård i Gyldenkrantz’s tid eller hos hoffagenten, ble der fisket karusser med en liten not i de to karussedammer på gården. Det samme har de nok gjort på Christinefryd, på Hop på Askøy og på Milde.
Sjøbasert oppdrett
I 1869 ble juristen Marius G. Hetting landets første fiskeriinspektør. Han gikk straks i gang med å undersøke ferskvannsfiskeriene og foreslå tiltak for å øke utbyttet. Hetting var tidlig av den oppfatning at det ideelle ville være å få til oppdrett i avstengte saltvannspoller med godt nok tilsig av ferskvann: Yngelen måtte få vokse seg stor nok i ferskvannsdammer før den ble satt ut i salt- eller brakkvannet. Saltvannspollene var et svar på at kunnskapen om at laks og ørret vokste langt raskere i salt- enn i ferskvann.
I sin innberetning til departementet i 1871 nevnte han en saltvannspark som var under bygging av brukseier Fasmer i «Ladefjord» ved Bergen. Det var en bukt på 800 mål, antakelig dagens Loddefjord, nærmere bestemt Bjørndalspollen.
Lokal industrimagnat
Industriherre Hendrik Fasmer var en geskjeftig mann. Hans familie holdt til på hovedgården i Alvøen, et par kilometer vest for Loddefjord. Dette er et av landets eldste og best bevarte industristeder. Allerede i 1626 ble det opprettet en liten kruttmølle, som med vekslende hell og tidvise eksplosjonsulykker ble drevet videre av Fasmer-familien. 1797 ble verket utvidet med papirmølle og senere med andre mindre virksomheter. Gjennom studier i Tyskland hadde Hendrik Fasmer blitt kjent med nye og rasjonelle metoder for produksjon av papir, og 1863 kjøpte han inn den første papirmaskinen. Et av Norges første tresliperier ble 1867 anlagt på Sævareid i Fusa for å skaffe råmateriale. Fra 1908 til 1981 var seddelpapir til Norges Bank et hovedprodukt fra Alvøens Papirfabrik.
Fasmer, mannen som trykket tusenlapper for Norges Bank, lyktes ikke med sin saltvannspark. Men hans gamle fabrikklokaler, ved ferskvannsreservoiret i Alvøen, huser den dag i dag et settefiskanlegg – for laks.
