Oppdrettsnæringen på øygruppen er oversiktlig. Den domineres av tre aktører: Bakkafrost, Marine Harvest og Luna. Sistnevnte er i markedet godt kjent blant annet for sin merkevare «Hiddenfjord».
Gregersen er bekymret for resistensutviklingen i lusebekjempelsen på Færøyene.
– Du behandler med forskjellige kjemiske virkemidler, og så minker effekten etterhvert som en bruker de. Og vi som har vært med i bransjen en stund har sett dette før. Nå synger vi på siste vers på kjemiske midler. Lusen er resistent mot det meste, og den er delvis resistent mot alle, sier Gregersen til iLaks.
Risikabelt
– Hvor mange måneder eller år en kan drive slik vet ikke jeg. Det er som å seile på en lang elv på et kontinent og til slutt kommer du til en foss.
Den erfarne oppdretteren vet hva han snakker om. Det er ikke mer enn ti år siden Færøyene lå nede med brukket rygg etter ILA-krisen i 2001-2005.
– Jeg så også ILA-krisen komme på Færøyene. Hovedinntrykket fra Færøyene nå er, såvidt jeg kan se, at den biologiske situasjonen har vært god, men det er ikke helt riktig. Alle sykdommer er holdt under kontroll, dødeligheten har vært lav, men en tynner ut effekten av lusemidler. Da kommer lusen som en tyv om natten, advarer Gregersen.
Stor smolt
Men det finnes lyspunkter.
– Idag slakter vi for andre uke fisk som ikke er behandlet mot lus. Det skyldes først og fremst den iver vi har hatt for å komme oss bort fra kjemikalier. Blant annet produserer vi stor smolt. Det begynte vi med i 2011. Utsettene i 2013 og 2014 er gjennomsnittlig på 275 gram. Og vi har gjort en investering på å produsere smolt på 500 gram. Da gjør vi 1-1,2 millioner fisk cirka to ganger per år.
– Det er betydelig, det er en svært sak. Vi har 10.000 kubikk på land for vårt relativt lille selskap, sier Gregersen.
Luna kan, etter norske forhold, defineres som en mellomstor lakseoppdretter.
– I 2013 og 2014 var vi på 10.000 tonn sløyd vekt, i år 7,500 tonn og så kommer vi på 12.500 tonn neste år.
Rensefisk
– Da vi setter ut stor smolt kan vi slakte en fisk på fem kilo på 14 måneder. Fem kilo sløyd vekt tilsvarer 5,8 kilo levende vekt. På en fisk på 500 gram bør vi klare det under ti måneder. Vi har økt gjennomsnittsstørrelsen, og vi har også gjort utsett på 550 gram, forteller han.
– I tillegg til det har vi jobbet mye med andre midler. Luseduker fra Norge har vi ikke fått til. I Norge har en mye rensefisk. Vi har ikke kunnet bruke en del rensefisk så lenge en har brukt arter som ikke finnes på Færøyene, herunder bergnebb og berggylt.
Men når det gjelder rognkjeks, har Luna vært med i et lokalt fellesprosjekt for å produsere denne arten som også finnes på Færøyene.
– I sommer tok vi beslutningen om å gjøre dette selv. Men det endte med at islendingene også kunne produsere rognkjeks, det har de gjort før. Vi har gjort en avtale med det islandske Havforskningsinstituttet i mars i fjor, og fikk levert den første rognkjeks i november. Det har gått fort. Nå har vi 100 prosent dekning på rognkjeks på våre anlegg. Det tror jeg ikke mange selskaper har, fortsetter han.
Løse floken
– Så nå slakter vi fisk som ikke har vært behandlet. Rensefisk er en biologisk lusebehandling, understreker Gregersen, og legger til at Luna har hatt et godt samarbeid med Oppdrettservice i Flekkefjord og Nordland Leppefisk på Lovund i arbeidet med rognkjeks.
– Det viktigste er å finne løsninger slik at en kan drive oppdrett på Færøyene på en sikker måte. Vi må løse denne floken, for det ender galt om vi ikke løser det.
