Midttun sier til iLaks at han er overrasket over at det kom inn så mange søknader i denne runden.
-På forhånd hadde jeg kanskje regnet med at det skulle komme inn 150 søknader. Det kom 255, sier Midttun.
Han sier at Faggruppa hadde ukentlige møter fra nyttår til sommerferien. I tillegg har medlemmene av utvalget arbeidet i et datanettverk hver for seg. Det er foreløpig ukjent hvor mye arbeidet har kostet. Men nesten uansett hva det har kostet, så har utvalgsarbeidet vært svært lønnsom for staten. Søknadene i gruppe B ga staten over 900 millioner kroner. Gruppe A og C ga 300 millioner kroner, men ingen av disse tillatelsene er endelig tildelt.
Fiskeriministeren fikk klagesakene for gruppe A på bordet i juni. I den gruppen er det ni klagesaker.
Gruppe av gjelder «grønne» oppdrettstillatelser i Troms og Finnmark. Tillatelsene ble tildelt til Nor Seafood AS (2), Nord Senja Laks (2), Nordlaks Oppdrett, Gratanglaks AS, Kleiva Fiskefarm AS, Salaks AS og Wilsgård Fiskeoppdrett (2) i Troms. I Finnmark fikk Grieg Seafood (4), Mainstream og NRS (5) kjøpe tillatelser.
Fagggruppa fikk forleden kritikk fra Finanstilsynet for måten innsideinformasjon ble håndtert.
Et viktig poeng som blir avklart i denne klagerunden, er fiskeriministerens syn på triploid laks.
Cermaq har via sin advokat hevdet at triploid laks ennå er på FoU-stadiet og «som det foreløpig ikke er forsvarlig å sette i kommersiell drift ut fra hensynet til fiskehelse, fiskevelferd og konsumentholdninger.»
Cermaq har innhentet en uttalelse fra professor emeritus Jan Raa der han argumenterer friskt mot bruken av steril laks.
LES OGSÅ: TRIPLOID LAKS GIR POLITISK HODEPINE
18. september sendte Faggruppa over klagesakene i gruppe C. 21 klager med i alt 36 søknader er med i denne klagerunden.
De som har fått kjøpe grønne oppdrettstillatelser i gruppe C har satset på lukkede merdløsninger.
Mange av søkerne har fått en standard formulering fra Faggruppa: – Faggruppa fastholder at lukket anlegg, for hele eller deler av matfiskproduksjonen, er det tiltaket i gruppe C-søknadene, som har størst potensial for samla miljøforbedring.
Mange av dem som har klaget har også fått vite at deres søknad kunne ha kommet i betraktning hvis ikke andre søknader hadde vært bedre.
-Når det gjelder kvaliteten på søknadene, synes jeg at det er levert både gode og mindre gode søknader, sier Ove Midttun til iLaks.
Faggruppa er særlig kritisert for ikke å ha tildelt tillatelser til søkere med alternativ teknologi til triploid fisk, lukkede anlegg og stor smolt-
-Hvis dere hadde hatt flere tillatelser å gi, er det søknader som etter din mening kunne ha vært innvilget?
-Det blir et hypotetisk spørsmål som jeg ikke ønsker å svare på.
