NSL kan bla ikke forstå annet etter å ha lest svaret fra prosjektgruppa at umoden fisk på 1 kg som ikke har vandret opp er tatt med i oversikten over rømt oppdrettslaks i elvene på Vestlandet. Det er ikke første gangen at dette skjer, men like fullt er det opprørende også denne gangen.
Les også: Prosjektgruppen for overvåkning av rømt fisk svarer NSL
Er det politiske behov som ligger bak?
Det kan på oss virke som om HI med sitt engasjement i denne rapporten har et meget sterkt politisk behov for å bevise at deres påstander om massive urapporterte rømminger medfører riktighet. Næringsaktørene er vant med å jobbe politisk, og skal som sådan kunne håndtere slike påstander i fremtiden, også fra en Miljøfondsplattform og selv om det vil koste både tid og ressurser.
Av alle de feilene i denne rapporten er likevel det faktum at prosjektgruppa igjen rapporterer de døde oppdrettslaksene den som er tyngst å forholde seg til. Spesielt vanskelig blir det i de elvene der det er observert mest oppdrettslaks på Vestlandet ikke sier noen som helst oversikt over hvor mye oppdrettslaks som er igjen i det gytingen starter. Det er som om NINA-rapport 1104 (Tumas) ikke eksisterer, selv ikke for NINAs mange representanter i prosjektgruppen.
Hva må nå gjøres?
Med bakgrunn i det ubesvarte spørsmålet fra NSL i denne anledningen, kan det konkluderes med at «Miljøfondet» selv må finne ut den virkelige genetiske trusselen. Jeg mener at dette ikke er en uoverkommelig oppgave, men denne oppgaven skal løses på et helt annet grunnlag enn det Fiskeridirektør Liv Holmefjord trodde i det hun uttalte det følgende «For første gong får no havbruksforvaltninga eit overordna bilde av kor mykje rømt oppdrettslaks som finns i norske vassdrag». Det målte prosentmessige innslaget er beheftet med så store statistiske unøyaktigheter i de aller fleste tilfellene at det ikke kan si noe som helst om trusselen, det er den ene feilen i denne uttalelsen. Den andre er at det er riktig å si antallet rømt fisk som fantes. Vi beregner nemlig at «Miljøfondet» ikke skal jage etter død oppdrettslaks. Til slutt håper vi etter hvert at Fiskeridirektøren skjønner at denne rapporten ikke engang kan brukes til å finne riktig elv å ta ut oppdrettslaksen i.
Kan vi dermed si at denne rapporten er et verktøy mer for politisk press enn den er egnet som et verktøy for «Miljøfondet»?
Med utgangspunkt i selve rapporten og svarene på spørsmålene våre kan vi kategorisk fastslå at rapporten om rømt oppdrettslaks 2014 er godt egnet som et verktøy for politisk press via propagandaoppslag i pressen, enn som et praktisk verktøy for det nye «Miljøfondet». Det politiske verktøyet er også godt egnet for å underbygge HI og NINAs påstander, i tillegg til at det nok vil skaffe dem penger til forskning under forutsetning av at politikerne ikke stiller et eneste spørsmål. Samtidig som offentlige penger brukes på dette, skal «Miljøfondet» fremlegge de faktiske tallene for innslaget av rømt oppdrettslaks på gytegrunnene i november. Derfra skal vi bygge opp kompetansenivået som trengs for å operere fondet i henhold til hensikten. Næringa er nemlig tildelt et tungt ansvar fra departementet, og det ansvaret skal vi ta til det beste for villaksen uansett hva prosjektgruppa, NINA og HI måtte mene om den saken.
