NSL er kjent som en støttespiller for lokalt eierskap og små og mellomstore bedrifter. Det underbygges også i høringsnotatet som iLaks har fått innsyn i.
Gradvis økning i eksisterende MTB sikrer også at små lokalsamfunn langs kysten får ta del i verdiskapningen ved at det gjør at små lokale eiere gradvis kan bygge seg opp til å bli solide økonomiske enheter. NSL oppfatter lokalt eierskap som vesentlig om vi ønsker at næringa fortsatt skal være på norske hender, også i fremtiden. Det lokale eierskapet er i tillegg viktig for å drive næringa fremover på lønnsomhetsnivået. De 5 beste selskapene i Norge i så måte er i dag små familiebedrifter. Avslutningsvis viser deg seg at lokalt eierskap også har stor betydning for lokal omsetning av varer og tjenester, noe som i enkelte småsamfunn er svært viktig for å makte å opprettholde nødvendig infrastruktur, og for å kunne skape verdier også innenfor andre sektorer. NSL ber samtidig om at konsesjoner til særlige formål, i dette tilfelle visningsanleggene våre også omfattes av MTB-økningen. Bakgrunnen for dette er at disse anleggene er svært kapitalkrevende å etablere og å drifte, og vekst er dermed også nødvendig her, skriver NSL.
Ikke realistisk
NSL tror ikke det er realisme i de strenge lusekravene som er foreslått av regjeringen.
Vi ser med dagens teknologi at 0,1 lus pr fisk ikke er gjennomførbart for alle. Det finnes noen få lokaliteter i Finnmark, og noen som driver i brakkvannssoner inne i fjorder i andre deler av landet som kanskje kunne ha klart dette kravet, men som helhet er dette ikke mulig med dagens verktøykasse. Dermed ser vi heller ikke hvordan det skal være mulig å nå det foreslåtte produksjonsmålet i 2050 vha små årlige økninger i biomassen, vel og merke om lusekravet på 0,1 opprettholdes. NSL stiller også spørsmål ved forskningsgrunnlaget bak dette kravet. NSL mener videre at det ville vært naturlig å vente på resultatene av driften av de Grønne konsesjonene, hvor lusekravet er halvert til 0,25 lus pr. fisk, når beslutningsgrunnlaget er så svakt som det vi oppfatter det til å være. I denne forbindelse vil vi også gjøre Departementet oppmerksom på at dagens lusegrense ble innført i 2012, og at næringa fortsatt har liten erfaring med den, heter det i høringsuttalelsen.
Vil forverre resistenssituasjonen
Avslutningsvis ber NSL om at Departementet også avventer endringer i dagens luseregime til Stortingsmeldingen som er bebudet i 2015 foreligger. Dette vil på en helt annen måte sikre forutsigbarheten, og ikke minst håper NSL at dette vil medføre en vesentlig høyere grad av presisjon i det arbeidet som må gjøres for at næringa skal kunne innfri forventningene frem mot 2050. 0.1 lus gjennom hele året i kombinasjon med flere medikamentelle behandlinger er heller ikke en opsjon for NSLs medlemmer, da dette vil forverre resistenssituasjonen ytterligere. I tillegg vil dette også medføre økt håndtering og dermed stress for fisken, noe som i sin tur vil forverre fiskevelferden med økende svinn som resultat.
Maksimalt to behandlinger
0,1 lus året gjennom er ikke oppnåelig for de aller fleste, selv med dagens frekvens når det gjelder medikamentell avlusing. Et så lavt krav vil føre til at symbiosen mellom laks og leppefisk forstyrres, med det som konsekvens at levevilkårene for leppefisken reduseres på en slik måte at denne formen for ikke-medikamentell eller biologisk behandling om en vil ikke får den ønskede effekt.
Vederlag
1,5 mill for 5 % økning tilsvarer konsesjonspris på 30 mill. Dette gir en 300 % økning siden 2009. NSL har for øvrig ingen andre kommentarer til kostnadene forbundet med MTB-økning som er foreslått, annet enn at pengene burde gå til de kommunene som bruker tid og ressurser på tilretteleggingen.
Anbefaling
NSL ber om at Departementet gjennomfører en 5 % økning i MTB uten særskilte begrensninger på lusenivået ut over den til enhver tid gjeldende luseforskrift. Om ikke Departementet kan imøtekomme denne hevingen på disse vilkårene, ber NSL om at denne runden kanselleres i sin helhet.
