Han ankommer hjembygden Glyvrar i speedbåt fra Torshavn. Øsregn og sjøsprøyt til tross, Regin Jacobsen er ulastelig antrukket, med designerbriller og en lys blå skjorte med Bakkafrosts emblem innsydd på skjortebrystet. Ja, det er innsydd over hjertet.
Fisk utgjør 90 prosent av eksportinntektene til Færøyene. Ingen arter er i nærheten av like viktige som oppdrettslaksen.
Den klart største oppdretteren i landet er børsnoterte Bakkafrost.
På lag
Mens norsk oppdrettsnæring opplever stigende omdømmeutfordringer, har Bakkafrost en solid posisjon i det færøyiske samfunnet. Her er alle på lag for å utvikle industrien. Motstanden mot fiskeoppdrett er neglisjérbar.
– Jeg tror at laksenæringen er en konsentrert næringssstruktur. Her er bare fire selskaper. Det er viktig for oss å ha styring på det vi gjør og opprettholde høy integritet. Før ILA-krisen var det 60-70 selskaper. I dag er det større kontroll, sier han til iLaks.
Jacobsen viser til sykdomskrisen som desimerte landets lakseproduksjon og herjet med øysamfunnets økonomi for et tiår siden.
– Vi har ikke villaksfiskere her. Vi har ikke lakseelver på Færøyene, det er ikke nok vannføring til egne stammer. Ser en på motstanden, så er den tilknyttet villaksfisket, og det har vi ikke på Færøyene, understreker han.
General Motors
– En del av omdømmeproblemene er tilknyttet lakseelver. Det er ikke laksens eget ve og vel som er fokus. Derfor ser vi ikke de effektene på samme måte, sier Jacobsen som er øystatens mektigste industrileder og for lengst milliardær på laks.
Færøyene har seks milliarder kroner i eksportinntekter. I 2014 omsatte Bakkafrost for 2,7 milliarder kroner.
– En gang sa en at det som er bra for General Motors er bra for USA. Er det slik for Bakkafrost her?
Han viser en antydning til smil, og innvilger seg en kort tenkepause før han svarer.
– Jeg vil si at det som er bra for færøyiske lakseoppdrettere, det er bra for Færøyene. Vi står for halvparten av all eksport. Laks har stor betydning i Norge, men er enda viktigere på Færøyene. Det er vår oppfatning at befolkningen synes eksportindustrien er viktig. Det så vi på begynnelsen av 90-tallet, da 15-20 prosent av befolkningen flyttet ut. Befolkningen falt fra 50.000 til 40.000. Det var dramatisk, sier han om bankkrisen som rystet øygruppen omtrent samtidig med bankkrisen i Norge og Sverige.
Barske forhold
– Det sitter i minnet veldig lenge. Vi så også effekten under finanskrisen. Det må vi ha for å overleve her på disse 18 klippeøyer. Om vinteren tenker en kanskje ekstra på hvor barske forhold det er her – ikke like mye om sommeren. Et lite samfunn som vårt ser mer direkte betydningen enn hva en gjør i Norge, analyserer han engasjert.
– De førstkommende år vil dere investere mye for å optimalisere driften og utnytte kapasiteten her på Færøyene. Etter det; vil dere ekspandere i utlandet?
– Vi har sagt på hver kvartalspresentasjon at vi kan gjøre investeringer i utlandet. Dersom det passer, er det noe vi vil vurdere. Vi har finansiell styrke til det.
– Var Bakkafrost inne i budrunden på Meridian (Marine Harvest-oppdretterne som måtte avhendes i kjølvannet av oppkjøpet av Morpol – red. anm.)?
– Det ønsker jeg ikke å kommentere.
Ikke Chile
– Vi har ikke noe konkret på agendaen, men er åpne for å se på de muligheter som dukker opp. Det vi ser på er muligheter her i nærområdene, der vi ser synergier. Det er i nordatlanteren vi snakker om, presiserer Jacobsen.
– Hva med Chile?
– Det er uaktuelt, svarer han kort.
– Marine Harvests virksomhet på Færøyene inngår ikke i den absolutte kjernevirksomheten til selskapet. Er det aktuelt å kjøpe denne?
– Vi har 50 prosent av lisensene på Færøyene, og vi har ikke mulighet til å kjøpe mer enn det ifølge lovgivningen.
