– Det er altfor mye wining and dining

Nyheter
962

– Det var veldig bra da Sjømatrådet ble opprettet i 1991: Da var de fleste selskapene små, med få ressurser til markedsføring. Rådet var viktig for å gjøre norsk laks kjent, sier Aarskog til E24.

– Den gang ga 0,75 prosent av eksporten 21 millioner. Det var fornuftig. Men bransjen har vokst enormt, og i dag utgjør 0,75 prosent 500 millioner kroner, hvor mye går til «wining and dining» – vin og middager – i utlandet. Vi mener det er altfor mye og ber om at den kuttes kraftig eller avvikles helt.

– Verden har fått med seg hva norsk fisk og laks er, så vi ser ikke det store behovet for slik felles markedsføring lenger. Behovet for jobben rådet gjør, går ned, mens pengene rådet disponerer, går kraftig opp. Det blir helt feil. Lederne i vår markedsavdeling rister oppgitt på hodet over at vi tvinges til å bruke så mye penger på dette, sier Aarskog.

– Det er virkelig på tide å stanse opp og vurdere ordningen. Det er knapt noen andre bransjer som er pålagt en slik særavgift. Jeg forventer at den borgerlige regjeringen sørger for en endring. De har jo ikke noen stor forkjærlighet for unødvendige statlige avgifter, legger han til.

Marine Harvest har regnet på at Sjømatrådets inntekter vil bli en milliard kroner i 2020 og tre milliarder i 2050, hvis fiskeriministerens anslag på veksten i bransjen de neste tiårene, slår til.

Aarskog er også kritisk til Norges Sjømatråds eget varemerke: «Norge – norsk sjømat».

– Det er helt meningsløst. Ingen vet hva Norge er. Norway vet folk hva er. Men ikke Norge. Vi mener Norges sjømatråd er en overlevning som ikke har noen viktig funksjon lenger. Noen av våres fremste konkurrenter i verdensmarkedet heter Lerøy og Norway Seafood. Vi trenger ingen generell markedsføring lenger. I den grad Sjømatrådet skal videreføres, må avgiften kuttes kraftig og i hvert fall halveres, sier Aarskog til E24.

Administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges Sjømatråd avviser kritikken, og viser til et eksempel:

– Tyrkia er et viktig vekstmarked for norsk laks. Da kongeparet var på besøk der i november 2013, ble vi spurt om vi kunne bruke dette besøket til å lage PR for norsk sjømat. En middag med norsk sjømat var inkludert i dette. Totalt investerte vi 600 000 kroner i seminar for næringen, aktiviteter i fiskebutikker og den nevnte middagen. Vi har målt PR-verdien i alle oppslagene norsk sjømat har fått i mat- og livsstilsmagasiner samt TV-kanaler i Tyrkia etter dette besøket, og den kommer på 15 millioner kroner. Altså fikk vi 25 ganger igjen for investeringen, sier han.

Han mener påstander om storslåtte middager er feil og en myte.

– Pengene som sjømatnæringen investerer gjennom oss, brukes for å løfte omdømmet til norsk sjømat internasjonalt og nasjonalt. Det skjer i all hovedsak gjennom kraftfulle mediekampanjer og aktiviteter i matbutikker.

– 500 millioner er mye penger, og de skal forvaltes til det aller beste for sjømatnæringen som skaper verdier langs hele kysten. Nå er budsjettene blitt av en slik størrelse at vi kan gi norsk sjømat oppmerksomhet i kraftfulle kanaler som TV i store marked. Skal norsk sjømat kunne overta etter oljen, må det investeres mer penger – ikke mindre. All erfaring og forskning på fellesmarkedsføring tilsier at de totale investeringene i markedsføringen blir mindre hvis slike fellesordninger svekkes, sier Martinussen.

– Marine Harvest er på kollisjonskurs med store deler av den norske sjømatnæringen, og med forskning om fellesmarkedsføring. Den siste analysen vi har sett på dette viser at uten Sjømatrådets fellesmarkedsføring, ville lakseeksporten til ni utvalgte EU-land vært 15 prosent lavere de ti siste årene, sier han til E24.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) er ikke enig i kritikken.

– Marine Harvest må passe seg for ikke å bli seg selv nok. Vi har nettopp gjennomført en høring om markedsavgiften der mange bedrifter påpeker behovet for felles markedsføring, ikke minst gjelder det de mindre aktørene. Derimot er det en diskusjon om hvor stor denne skal være, sier hun.

– Sjømatrådet gjør en viktig jobb for næringen. Det så vi ikke minst da Russland stengte grensen og vårt største enkeltmarked forsvant over natten. Sjømatrådet bidro sterkt til å finne nye markeder for laksen.