Hydrogenperoksid (H2O2) er et vanlig desinfeksjonsmiddel som brukes i landbruket, husholdninger, industrien, og til vannrensing. Det kan også fjerne lakselus på laksefisk. Fisken behandles i brønnbåt eller lukket presenning før den slippes lusefri tilbake i merden. Hydrogenperoksid brytes ned ved fortynning og spaltes til vann og oksygen.
En foreløpig oversikt viser at det i 2014 ble brukt over 30.000 tonn av virkestoffet hydrogenperoksid, noe som er fire ganger mer enn i 2013, skriver FHL i en pressemelding.
Effektivt
– Hydrogenperoksid er effektivt, men krever store volumer for hver behandling. Det er kostbart for lakseprodusentene, og ved gjentatte behandlinger kan det også påføre fisken stress, noe man helst vil unngå, sier veterinær og fagsjef Ketil Rykhus i FHL. Han er nasjonal koordinator for lusearbeidet i havbruksnæringen.
Det er flere årsaker til økningen. Mange behandlinger blir nå utført i merd og ikke i brønnbåt. Det er ofte mer skånsomt for fisken, men krever større mengder hydrogenperoksid. Virkestoffet er dessuten effektivt mot en gjelleamøbe (AGD) som det ved flere tilfeller måtte settes inn behandling mot i året som gikk.
Bruken av andre legemidler som emamektin og flubenzuroner økte også i 2014, men mindre enn hydrogenperoksid. Diflubenzuron og teflubenzuron økte med anslagsvis 50 prosent. Disse midlene hemmer lusens skallskifte, og kan også påvirke andre skalldyr i havet. Myndighetene anbefaler derfor restriktiv bruk av disse midlene i sommermånedene når hummer skifter skall, og skalldyr har sine larveperioder.
Viktig å veksle mellom de ulike midlene
Statistikk over hvordan midlene brukes gjennom året, viser at næringen har en ansvarlig holdning til bruk av legemidler. I tillegg til miljøhensyn er det viktig å være mest mulig tilbakeholden med legemiddelbruken siden det på ett eller annet tidspunkt vil oppstå motstandsdyktighet, såkalt resistens. Av samme årsak er det også viktig med rotasjonsbehandling, det vil si at man veksler på bruken av de ulike midlene.
– Resistens mot disse legemidlene er noe vi har advart mot lenge. Etter vår mening har myndighetenes pålegg om å gjennomføre stadige og omfattende behandlinger, spesielt enkelte steder på våren, bidratt til å framskynde resistensutviklingen hos lusa. Det paradoksale er at forskningen viser at lus som enten kommer fra havet eller fra lakseanlegg, egentlig har relativt liten påvirkning på villaksbestandene sammenliknet med andre uheldige faktorer for villaksen, sier Rykhus.
Tar i bruk nye ”lusevåpen”
Lakselus er en parasitt som lever naturlig i havet. I havbruk har lus mulighet til å formere seg i større omfang enn på villfisk. Derfor jobber havbruksnæringen for å holde lave nivåer hele året, slik at lusa ikke utvikler seg til kjønnsmodne stadier og kan formere seg. Lave lusenivåer bidrar til bedre fiskevelferd, fiskehelse og bedre økonomi for næringen.
– Vår store utfordring nå er å ta i bruk alternativene til legemidlene for å sikre lave lusenivåer. Både rensefisk, laser, avskjerming, ulike former for bruk av vann, og nye merdkonsepter blir nå tatt i bruk langs hele kysten, sier Rykhus. I tillegg har både avlsarbeid og fôr positiv innvirkning på lusenivåene.
