Det vil koste Svorka og Statkraft rundt 20 millioner kroner å etterkomme kommunens viktigste krav i revisjonen av konsesjonsvilkårene til Svorka kraftverk, samtidig som det vil gi et årlig produksjonstap på 12–14 GWh. De mener nytten av kraftproduksjonen er større enn miljøgevinsten.
Det skriver lokalavisen Driva.no.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) åpnet i fjor for revisjon av vilkårene for Svorka kraftverk, etter krav framsatt av Surnadal kommune i 2013. Revisjonsdokumentet er nå klart og legges ut til høring i nærmeste framtid.
Les også: NJFF pusher kraftavtaler
Effekt på stammer av laks og ørret
Første uken i juni inviterte Svorka og Statkraft til pressemøte, ved kraftverkssjef i Statkraft Energi, Arild M. Gjerdevik, administrerende direktør i Svorka Energi, Halvard Fjeldvær og leder i Svorka kraft, Bård Andreassen, der de orienterte litt om dokumentet, sett i lys av kravene fra kommunen.
– Hvis kravene vedtas taper vi betydelig produksjon, pluss at det vil innebære store investeringer, fastslår Fjeldvær.
Surnadal kommunes mål er at revisjon av konsesjonsvilkårene for Svorka kraftverk skal gi endringer i drifta slik at stammene av laks og sjøørret i Bævra når et bærekraftig nivå før det er for seint. Kommunen framsatte totalt ti krav, blant annet magasinrestriksjoner, redusert «effektkjøring» og minstevassføring i elva, ned- og oppstrøms kraftstasjonen.
– Dette er de viktigste kravene, slik vi ser det. For å imøtekomme disse vil det medføre investeringer for bortimot 20 millioner kroner for oss, samtidig et produksjonstap pluss at kommunen også vil tape penger på redusert kraftproduksjon i Svorka kraftverk, både gjennom reduserte skatteinntekter og tap av eierutbytte, sier kraftverkssjef i Statkraft Energi, Arild M. Gjerdevik til Driva.no.
Gevinsten for liten
Oppsummert mener Svorka og Statkraft at nytten av kraftproduksjonen er større enn miljøgevinsten dette vil gi.
– Kostnaden blir for stor og miljøgevinsten for liten. Hvis vi ønsker å ruste regionen for framtida må vannkrafta styrkes, ikke svekkes, sier Gjerdevik.
De mener at Bævra ofte er framstilt som dårligere enn den egentlig er.
– Situasjonen i Bævra er ikke så ille som det er framstilt. Tellinga viste en voldsom oppgang av gytefisk i fjor, og vi setter årlig ut 40 000 smolt, sier Gjerdevik.
De påpeker også at det blant annet utføres fiskebiologiske undersøkelser hvert år, at de har sjølpålagt nedkjøring og utbetaler erstatning for dårlig fiske til grunneiere.
– Helhetsbildet for villaksen er komplekst, det er ikke bare kraftproduksjon som påvirker. Vi vet at innsiget til Norge er halvert, det er lakselus, rømt oppdrettslaks og mange andre faktorer som påvirker mye mer negativt enn kraftproduksjon, sier Gjerdevik.
Foreslår andre tiltak
For å bedre forholdene for livet i elva fåreslås igangsetting av ulike miljøtiltak de kommende åra. Svorka og Statkraft foreslår å lage en biotopoppjusteringsplan for vassdraget, altså en plan for å bedre levevilkårene for de artene som lever i elva. Dette innebærer kartlegging av sammenhengen mellom vannføring, vanndekt areal og endringer i vannføringen, samt kartlegging av gytegroper og flaskehalser, terskler/buner, skjulested for fisken, med mer.
– Vi vil finne løsninger som ivaretar både hensynet til fiskepopulasjonen og fortsatt produksjon. Vi har allerede mange gode tiltak som tar hensyn til miljøet og laksen, som trinnvis nedregulering/stans, minimum tre dagers kjøring for å redusere antall start/stopp. Vi har også begynt med varsling foran hver stopp, og arrangerer åpne møter med grunneiere og andre interesserte foran hver fiskesesong, sier Gjerdevik.
Kan ta mange år
Dersom Svorka og Statkraft skal imøtekomme kommunens krav om slipp av minstevassføring både oppstrøms og nedstrøms hele året, samt fyllingsrestriksjoner på magasinene gjennom sommerhalvåret, medfører dette altså et årlig produksjonstap på 14 til 16 GWh, (rundt 4,5 millioner kroner), samt at det krever omfattende tekniske oppgraderinger og investeringer, anslagsvis mellom 15 og 20 millioner kroner.
– Vi mener dette ikke samsvarer med de forventete miljøforbedringene, sier de.
Nå skal dokumentet ut til offentlig høring i 6 måneder, der alle kan komme med innspill. Så skal høringsuttalelsene kommenteres, før NVE kommer med sin innstilling. Siden går det slag i slag med behandlinger, før endelig ikrafttredelse av nye konsesjonsvilkår.
– Prosessen kan ta mange år eller det kan gå fort. Av erfaring vet vi at det sannsynligvis vil gå lang tid, fastslår Gjerdevik.
