Storindustri på bekostning av biologien

968

Kronikk: Forrige ukes medieutspill fra Marine Harvest om oppdrettsnæringens lusproblemer, provoserte mange i bransjen. Blant dem er småoppdretter Ivar Refsnes, som ikke kjenner seg igjen i Marine Harvests krisemaksimering.

I forbindelse med Marine Harvest sine uttalelser i ulike medier vedrørende det de oppfatter som et økende luseproblem, ønsker vi å gi et mer nyansert bilde fra andre deler av oppdrettsnæringen. I denne sammenheng sett fra ståstedet til en liten aktør i bransjen. Vi ønsker også å påpeke at vårt selskap ikke har noen uoverensstemmelser med Marine Harvest, og vi har et velfungerende samarbeid med dem på flere områder.

Utfordringer med lus er noe som norske oppdrettere har hatt i lang tid og det har vært store variasjoner fra år til år. Jeg tør våge den påstanden at mye av problemene knyttet til mye lus og problemer med resistens er forårsaket av lokaliteter med et høyt antall individer som, i varierende grad, er i soner med høy produksjonstetthet.

Tanken bak er at det er veldig produksjonseffektivt fra et industrielt standpunkt, men det er ingen tvil om at dette har gått på bekostning av biologien. Dette er noe mange små og mellomstore oppdrettere har sagt i årevis og det kan vanskelig bestrides fra faglig hold. Hvis vi tar utgangspunkt i at det ikke er tillatt å ha mer enn 0,5 kjønnsmoden lus i gjennomsnitt pr fisk, vil et anlegg med 1 400 000 fisk kunne ha dobbelt så mye lus som et anlegg med 700 000 fisk. Og et anlegg med 2 100 000 fisk vil kunne ha tre ganger så mange lus. At de større aktørene i næringen i enkelte tilfeller har utfordringer med lus bør derfor ikke komme som noen overraskelse på noen, i hvert fall ikke på dem som har en viss kunnskap om bransjen.

Alle aktører i oppdrettsnæringen er klar over at lus medfører utfordringer, men det er mange som ikke kjenner seg igjen i krisemaksimeringen til Marine Harvest. Ved å dramatisere problemene på denne måten kan det medføre at myndighetene føler seg presset til å innføre drastiske tiltak. Eksempel på dette er behandling med hydrogenperoksid som kan gi til dels stor dødelighet. Behandlinger den siste tiden viser dette, samtidig som at resistensen mot hydrogenperoksid er økende. Det vil gi dramatiske økninger i kostnadene som vil ramme de mindre aktørene mye mer enn de større selskapene. Høy dødelighet er også svært negativt med tanke på omdømme og kunder.

Rensefisk er bl.a. i vårt anlegg blitt brukt i kombinasjon med rene nøter med til dels svært gode resultater. I tillegg er det alltids en mulighet å slakte ut noe mindre fisk på 3-4 kg for å fjerne lusa fra en lokalitet. Selv om en på grunn av dette får en noe redusert inntekt vil de fleste kunne leve med dette for en periode, spesielt med dagens priser.

Man kan også se igjen den industrielle tankegangen som en delvis årsak til at sykdommer har spredt seg raskt.  Når en samler slakterier, foredlingsanlegg og settefiskanlegg i få og store enheter vil dette utvilsomt ha en økonomisk gevinst. Men det fører også til en voldsom trafikk av levende fisk langs hele kysten som er med på å øke sjansen for sykdomsspredning. Det er viktig å påpeke at sykdom sprer seg ved hjelp av kyststrømmen, men det er likevel områder som har greid å unngå/fjerne sykdommer ved hjelp av å være meget restriktive når det gjelder trafikk av servicebåter og brønnbåter.

Det virker som om de større aktørene, inkludert Marine Harvest, ofte opptrer som en representant for hele næringen og dette gir et veldig lite nyansert bilde av hvordan denne bransjen er. Store aktører har kommunikasjonsavdelinger som gjør dem i stand til å drive påvirkning av media og en betydelig lobbyvirksomhet mot politikere og byråkrati. Marine Harvest sier at de ikke vil ha noen økning av produksjonen (MTB) før utfordringene med lus er løst. De har tidligere også uttalt at de ikke vil vokse gjennom økning av MTB eller tildelinger, men gjennom oppkjøp av allerede eksisterende konsesjoner. Det kan derfor være grunnlag for noen ganger å stille seg spørsmål hva den egentlige agendaen er? Hovedeieren og kyprioten, Jon Fredriksen har i alle fall ikke tidligere vært mest kjent som miljøforkjemper og nasjonsbygger.

Ivar Refsnes, Refsnes Laks AS